Når dagene blir vonde

Som regel kommer det vanskelige og vonde utenfra. Det er når omgivelsene snakker nedsettende om henne, når saksbehandlerne trenger enda mer dokumentasjon –igjen, når transporten ikke fungerer og hun ikke får den tilretteleggingen hun trenger. Søknader, avslag, klager og ekskludering. Dette som får den mest ressurssterke til å kjenne seg fullstendig avmektig.

Noen ganger er det vonde mye nærmere. Som i dag. Når hun skader seg selv og jeg  ikke rekker å hindre det.  Den søte jenta er plutselig uten øyenbryn.  Det ser snodig ut. Hun har sår over øynene. Hun har gjort det før. Andre ganger lager hun sår på seg selv. På armene. På beina. Hver gang kikker vi ned i en avgrunn. Hva blir det neste?

«Men kjære deg! – Hvorfor gjør du dette»? Jeg roper det ut. «Vet ikke». Hun bøyer hodet. Mumler så vidt.

Jeg blir så fortvilet. Spør etter forklaringer, men hun har ingen å gi.

Gravingen min vil ingen ende ta. Fortvilelsen blir til sinne. Jeg kjenner det. Det går for langt nå. Redselen min for det jeg ikke forstår tar over. Hun ser på meg med undring. Hører meg snakke og snakke. Men jeg når ikke inn. Det er en runddans som ikke gjør godt for noen. Tårene hennes blir mine. Skam over mitt eget sinne. Maktesløshet og utilstrekkelighet.

Jeg er så glad for å være mammaen hennes. Hun fyller hjertet mitt. Men på dager som i dag finnes ingen svar, bare spørsmål, frykt og bekymring. Hvordan skal det gå med henne?

heart

En tanke om “Når dagene blir vonde

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>