Når trollene sprekker

For mange av oss er hun den fremmede. En av «de andre» – dem vi frykter. Kanskje fordi vi vet det kunne vært oss eller noen vi står nær. Av og til ser vi det på blikkene, ser at de tenker ”Takk og lov at det ikke er oss”.

For oss er hun den snille, gode og omtenksomme. Som elsker oss og som vi elsker tilbake.  Joda – hun er krevende også. Hun trenger hjelp til mye. Likevel er hun noen, en person – med vilje og integritet.

Hun er ikke et troll – det er mytene om henne og de andre som trenger oss, som er trollet.  Fordommer og myter som kommer i veien for å se hele mennesker. Forestillingene om den svake, syke og uproduktive gir næring til frykten for annerledeshet og mangfold.

Det skjer her. I Norge. I verdens beste land å bo i – opplyst og velbemidlet – skorter det verken på ressurser eller muligheter. Ikke egentlig. Det handler mest om holdninger og vilje. Vilje til å se. Og se en gang til. Om respekt. Om vilje til å gjøre noe med det vi ser, selv om det krever at vi går den ekstra mila. Det handler om det vi snakker ekstra mye om nettopp i dag, den 22. juli: Menneskeverd. Frihet og likeverd.

Når vi forstår at barrierene ikke kommer fra menneskene som har spesielle behov, men snarere fra hvordan vi velger å se dem, da slipper vi lyset til. Da ser vi at mennesker som trenger fellesskapet stilles utenfor – fordi de ikke betraktes som likeverdige. Vi får øye på at vi har delt ut roller til ”de andre” som stigmatiserer, passiviserer og krenker. Som legitimerer utestengelse fra mangfoldet.

Det er med mytene som med trollene i eventyrene. La oss ta vare på åpenheten, rausheten og omtanken. Still mytene opp i sola og la dem sprekke!

rosenknopp