En aldri så liten kvinnesak

«Feminismen er ikke død! Endelig fikk vi noe å kjempe for igjen!» Den internasjonale kvinnedagen, 8. mars 2014. Det var tid for renessanse. Aktivister, men også mange kvinner som aldri før hadde tatt til gatene, lot seg mobilisere. Ære være dem for det. De opplevde at en rettighet var truet. Og for en kraft det viste seg å ha!

Tro bare ikke at der ikke er flere slag igjen å kjempe! I Raushetens grenseland er det mer enn nok for alle som vil kjempe for menneskeverdet. Her finner du verdens største minoritet. Menneskene som har såkalt nedsatt funksjonevne. Her er det kvinner som har behov for felleskap og kamparenaer for sine rettigheter. Rettigheter som du og jeg tar for gitt, i allefall i vår del av verden. Retten til et meningsfullt liv. Retten til å bo trygt. Ha et arbeid å gå til. Deltakelse og utfoldelse.

Kvinner og jenter med nedsatt funksjonsevne opplever flersidig diskriminering. Konvensjonen som erkjente dette var den om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Endelig vedtatt av FNs generalforsamling i 2006, trådt i kraft først i 2008. Norge tok seg god tid. Det ble 2013 før ett av de rikeste og angivelig mest åpne og inkluderende landene i verden ratifiserte konvensjonen som omtaler kvinner med nedsatt funksjonsevne spesielt; de skal sikres fulle utviklingsmuligheter, framgang og større innflytelse, med sikte på å garantere at kvinner får utøve og nyte menneskerettigheter og grunnleggende friheter.

Kvinnekampen ingen vil ta. Dette er da ikke noe problem her, i velferds-Norge? For ikke lenge siden traff jeg en fremtredende feminist som også tenkte slik. Hun trodde dette var godt ivaretatt. Hun visste ikke hvordan kvinner som har en utviklingshemming ikke ses som kvinner, bare som utviklingshemmet. Slik som datteren min. Hun som elsker å jobbe, men som nærmest er forutbestemt til å leve på uføretrygd. Hun som ikke har krav på engang å få vurdert sin arbeidsevne. Hun som er mer utsatt for vold og krenkeleser, potensielt fra folk hun stoler på og trenger støtte fra. Hun som må tåle et nedsettende språk om seg selv, som oftere behandles som en sak eller en diagnose enn som et menneske. Feministen var ærlig: «Jeg har aldri tenkt på det på denne måten.» Og hun er ikke alene. Det er slik folk flest, kvinner flest, snur seg vekk fra. Eller ikke får øye på. Fordi de usynlige murene som forteller at noen ikke er verd kampen, står i veien for utsikten.

Ableism is a feminist issue. Ingen stemme sier det bedre enn den som bærer virkeligheten på sine skuldre. Som den unge kvinnen Alice Hewitt roper ut på bloggen sin: Disabeled women and girls face more shit than you could ever know, and I need you to understand!

frauenrecht

2 tanker om “En aldri så liten kvinnesak

  1. Hei,

    Tenkte berre eg kunne seie frå om at eg trur du brukar uttrykket «abelism» feil. På same måte som ein aldri ville ha sagt «racism is feminism» blir det også feil å seie at «abelism is feminism», med mindre ein meinar feminisme i seg sjølv er rasistisk eller abelistisk.

    Ellers viktig sak å ta opp! :)

    http://en.wikipedia.org/wiki/Ableism

    • Hei Guri! Takk for at du så dette. Hva jeg mener å si er at «ableism» er et likestillings- og feminist-tema. Men det var klønete formulert og er nå rettet opp. Takk for ditt bidrag!

Det er stengt for kommentarer.