Gaven og gleden

Utilstrekkeligheten ligger og lurer. Jeg fikk det ikke helt til i år, heller. Ikke julekort, julevask, stilfull pynting og stålkontroll. Jeg ser glansbildene flomme over på sosiale medier, i vindusutstillingene, rundt lunsjbordene og i postkassen. Familie og venner beretter om glade, vakre og veldig flinke barn. Skoleavslutninger og pepperkakeverksted. Det er ikke måte på hva alle får til.

Et blaff av misunnelse og sårhet stikker i meg. Men når alt kommer til alt, er takknemligheten større enn utilstrekkeligheten. Selma og hennes barnlige forventning minner oss på hva det handler om. «Hva gleder du deg mest til i julen?» spør jeg. «Jeg gleder meg mest til å gi bort gavene jeg har laget». 15-åringen har alt lagt dem pent innpakket under treet. Alt fra dorulldekorasjoner og påmalte syltetøyglass. Til oss. Familien hennes, som hun elsker uavkortet.

Noen ønsker seg snille barn, andre ønsker seg Iphone. Og mere til. For noen år siden ønsket Selma seg mest av alt en venn. Hun hadde ingen. Nå har hun en. Jeg ønsker meg ro. Til å være. Ro til å sitte tett inntil og kjenne på takknemligheten. Over den gaven annerledesbarnet er. Over den ene vennen hennes. Kjenne på takknemligheten over at hun viser oss veien til gleden og hva julen egentlig handler om.

Gledelig jul!IMG_0390