Å være feil

«Hva er det som feiler henne?» Spørsmålet kommer ganske ofte.»Hva mener du?» svarer jeg og fortsetter: «Hun er jo frisk som en fisk. Er ikke sykere enn andre». Gjør meg litt vanskelig, da vet du. «Ja, men hun har vel en diagnose?». Det neste spørsmålet kommer like selvsagt som det første. Behovet for å få svar på hva hun «feiler» kommer før interessen for hvem hun er. Hva hun er interessert i. Hva hun drømmer om.

Hun elsker å svømme – får det faktisk til, også. Og strikke. Høre på musikk. Hun er en kløpper på iPad, PC og mobiltelefon. Finner fram, laster ned – litt av hvert, faktisk. Hun kan sykle. Lese og skrive litt kan hun også. Og så elsker hun å jobbe. Spør henne om hun brette tøy, gå ut med søpla, ta ut av oppvaskmaskinen og svaret kommer kontant: «Jepp!» Et sjeldent engasjement fra en 15-åring.

Neida, hun er ikke som alle andre. Hun er unik, hun også. Hun har rett nok fått en merkelapp: «lettere utviklingshemmet». Og hun trenger litt hjelp og tilrettelegging. Hun trenger meg – og kanskje også en gang deg.

Men er hun virkelig feil? Finnes det feil folk? Eller er det vår måte å møte annerledesheten hennes på det er noe feil med?

Hun er ikke Selma den utviklingshemmde. Hun er Selma som elsker, drømmer og sykler. Og som lurer på om yndlingfargen er gul eller lilla.

whats_wrong_with_you_meme_by_maskedalex66-d4nf91x