Fra ungdommen

Han er bare 16 år. Med innlevelse, engasjement og ungdommelig indignasjon gjør han inntrykk. Han snakker til oss om hvor godt vi har det. Om hvor mange som er ofre for ulikhet, undertrykkelse og svik. Den unge gutten tar solidaritet på alvor. Han har sitt blikk på en større verden. Han er takknemlighet overfor de som gikk foran og som skapte verdier som det er opp til oss å forvalte. Tydelig, uten omsvøp, holder han sitt voksne publikum på bygdas torg i sin hule hånd. Bildene han maler for oss med ordene sine, handler om dem som ikke kan stå opp for seg selv, de som kjemper for sine barns framtid, som dør for friheten om så det gjelder. I håp om en bedre framtid.

Det er han, 16-åringen, som er den kloke og framsynte. Som formaner oss voksne til å flytte blikket opp og ut. I solidaritet og medmenneskelighet.

1. mai er en fin dag for å gå i seg selv. Enten du er tilhenger av arbeidernes frigjøringsdag eller ikke. Jeg skal bruke resten av dagen til å kjenne litt på skamrødmen etter å ha blitt lett irettesatt av unge Tobias. Det er håp, folkens. Det er håp.

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,

søk det og dyrk det,

dø om du må – men:

øk det og styrk det!

 

(Fra Nordal Griegs «Til ungdommen»)

 

DSC_8653